Kommune
Økonomisk analyse av Hemnes kommune: Næringsstruktur og muligheter for etablerere
En gjennomgang av verdiskaping, bransjefordeling, geografi og sysselsetting i Hemnes
Sammendrag
Hemnes kommune i Nordland har en variert og ressursbasert næringsstruktur preget av kraftproduksjon, næringsmiddelindustri, anleggsvirksomhet og offentlige tjenester. Kommunens geografiske knutepunkter – som Korgen, Bjerka og Hemnesberget – ivaretar ulike økonomiske funksjoner og bidrar til en sammensatt lokaløkonomi.
Næringslivet har opplevd betydelige svingninger i samlet omsetning gjennom de siste tiårene, påvirket av kraftpriser, industriell bearbeiding og generelle konjunkturer. Samtidig viser sysselsettingstallene en gradvis effektivisering i privat og offentlig sektor. For gründere og etablerere byr Hemnes på sterke kompetendemiljøer innen anlegg, matforedling og energi, kombinert med tilgjengelig infrastruktur langs E6.
Sammensetning og økonomisk utvikling
Omsetningsutviklingen i Hemnes kommune viser historisk høyt aktivitetsnivå med en topp i 2022 på over 3,68 milliarder kroner. De påfølgende årene har vist en reduksjon i samlet omsetning, noe som delvis skyldes endringer i energimarkedet samt fluktuasjoner i råvare- og entreprenørbransjen. Merk at tallene for 2025 er basert på foreløpige rapporterte data og må tolkes med forbehold om etterslep i innrapportering.
Sysselsettingen har fulgt en gradvis nedadgående trend fra 2016, da det var registrert 2 778 ansatte i kommunens virksomheter, til i underkant av 1 800 ansatte i 2026. Dette gjenspeiler både automatisering i industrien og demografiske endringer i regionen.
| År | Samlet omsetning (NOK) | Endring % | Antall ansatte | Endring ansatte % |
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 2 369,8 mill. | – | 2 778 | – |
| 2018 | 2 531,6 mill. | +19,9 % | 2 261 | -6,2 % |
| 2020 | 1 819,5 mill. | -17,0 % | 2 116 | -0,2 % |
| 2022 | 3 680,0 mill. | +36,9 % | 2 007 | -5,2 % |
| 2024 | 2 360,5 mill. | -11,7 % | 1 996 | +0,1 % |
| 2025 | 1 102,0 mill.* | -53,3 %* | 1 874 | -6,1 % |
*Anmerkning: 2025-tallene er basert på delvise årsregnskaper ved rapporteringstidspunktet.



Bransjestruktur og organisasjonsformer
Bransjemiksen i Hemnes er dominert av offentlige velferdstjenester målt i antall ansatte, mens privat næringsliv står for den største verdiskapingen og omsetningen. Næringsmiddelindustri, kraftoverføring og grunnarbeid/entreprenørvirksomhet utgjør pilonene i det private næringslivet.
Sentrale næringssegmenter
- Næringsmiddelindustri (Kjøttforedling): Nortura SA Avd Bjerka er kommunens største enkeltvirksomhet målt i omsetning, med over 496 millioner kroner i driftsinntekter og 84 ansatte.
- Bygg og anlegg / Grunnarbeid: Segmentet site preparation omfatter 8 selskaper med 100 ansatte og en samlet omsetning på 154,8 millioner kroner. Johansen Maskin AS er en av de ledende aktørene her.
- Kraft og infrastruktur: Elektrisitetsgeometri og kraftproduksjon representeres blant annet av Statkraft Energi AS og linjenettvirksomhet. Kraftoverføring genererte 191,5 millioner kroner i driftsinntekter med en EBITDA-margin på 30 %.
- Anleggsbygging (Bro/tunnel): Bleikvassli Gruber AS sysselsetter 36 ansatte innen spesialisert anleggsvirksomhet med en omsetning på 56,3 millioner kroner.
Organisasjonsformer
Kommunal sektor (KOMM) er den største arbeidsgiveren med 48 registrerte enheter og 965 ansatte. Aksjeselskaper (AS) står for 79 virksomheter med 565 ansatte og 512,5 millioner kroner i omsetning. Samvirkeforetak (SA) representerer 184 ansatte og 508,0 millioner kroner i omsetning, primært knyttet til Nortura og landbrukstjenester.


Næringsgeografi og lokale tettesteder
Aktiviteten i Hemnes kommune er fordelt på fem primære steder, der hver enkelt plass har en tydelig næringsprofil:
| Tettsted / Sted | Antall selskaper | Ansatte | Driftsinntekter (NOK) | EBITDA (NOK) | Driftsmargin |
|---|---|---|---|---|---|
| Korgen | 80 | 1 065 | 235,6 mill. | 18,3 mill. | 5 % |
| Hemnesberget | 32 | 336 | 76,7 mill. | 2,9 mill. | 2 % |
| Bjerka | 23 | 252 | 801,0 mill. | 81,2 mill. | 4 % |
| Bleikvasslia | 11 | 92 | 60,3 mill. | 10,4 mill. | 15 % |
| Finneidfjord | 9 | 79 | 53,0 mill. | 0,2 mill. | 0 % |
- Korgen fungerer som kommunens administrative og tjenestemessige sentrum med flest ansatte og høyest tetthet av kommunale institusjoner og entreprenører.
- Bjerka står for den absolutte hoveddelen av kommunens næringsomsetning (801,0 mill. NOK), drevet av næringsmiddelforedling og logistikk tilknyttet E6 og jernbane.
- Hemnesberget har tradisjonelt hatt sterk forankring i trevare, håndverk og båtbygging, samt lokale omsorgstjenester.
- Bleikvasslia utmerker seg med høy driftseffektivitet og marginer (15 % driftsmargin) innen anlegg og gruverelaterte tjenester.

Største arbeidsgivere og nøkkelvirksomheter
Næringslivet og arbeidsmarkedet i Hemnes består av både offentlige tjenesteytere og etablerte private industribedrifter. Nedenfor vises et utvalg av de største registrerte enhetene i kommunen:
Offentlige virksomheter
- Korgen Sykehjem: 123 ansatte (Sykehjem / pleie)
- Korgen Hjemmetjeneste: 68 ansatte (Hjemmesykepleie)
- Hemnesberget Sykehjem: 62 ansatte (Pleie- og omsorg)
- Korgen Sentralskole: 53 ansatte (Grunnskole)
- Hemnes Sentralskole: 37 ansatte (Grunnskole)
Private og statlige næringslivsaktører
| - Nortura SA Avd Bjerka: 84 ansatte | Omsetning: 496,1 mill. NOK | Kjøttforedling og matproduksjon |
|---|---|---|
| - Statkraft Energi AS Avd Adm Korgen/Røssåga Kraftverk: 52 ansatte | Vannkraftproduksjon og administrasjon | |
| - Bleikvassli Gruber AS: 36 ansatte | Omsetning: 56,3 mill. NOK | Bro- og tunnelbygging / anlegg |
| - Johansen Maskin AS: 35 ansatte | Omsetning: 79,2 mill. NOK | Grunnarbeid og maskinentreprenør |
| - Helgeland Landbrukstjenester SA Avd Hemnes: 30 ansatte | Omsetning: 9,9 mill. NOK | Landbrukstjenester |
Næringsdynamikk og konkursbilde
Hemnes kommune kjennetegnes av relativt lav konkurshyppighet sammenlignet med mer urbaniserte strøk. Det registrerte datagrunnlaget viser kun et fåtall avviklinger de siste årene, noe som indikerer en stabil næringsstruktur med veletablerte aktører.
Registrerte konkurser
- Gaia Salmon Postsmolt 1 AS (Hemnesberget): Selskap innen akvakulturtjenester med registrert total gjeld på 13,0 mill. NOK og uendret driftsinntekt før avvikling.
- Baksterkailln & Kokken AS (Hemnesberget): Mindre serverings- og bakerivirksomhet uten registrert drift ved oppbud.
Konkursbildet viser at utfordringene i hovedsak rammer kapitalintensive oppstartsprosjekter i tidlig fase eller marginale servicekonsepter. Det etablerte leverandør- og entreprenørmiljøet i kommunen viser god levedyktighet.

Muligheter for gründere og nye etableringer
Hemnes byr på spennende muligheter for nyskaping, særlig i skjæringspunktet mellom eksisterende industri, fornybar energi og grønn omstilling.
Aktuelle satseområder for etablerere
- Leverandørtjenester til industri og anlegg: Med sterke aktører som Johansen Maskin AS og Bleikvassli Gruber AS er det etterspørsel etter underleverandører innen vedlikehold, mekaniske tjenester, sirkulære løsninger og logistikk.
- Næringsmiddel og lokalforedling: Tilstedehenværet til Nortura på Bjerka gir en solid plattform for knoppskyting innen nisjemat, distribusjon og næringsmiddelteknologi.
- Grønn energi og kraftforhold: Røssåga-utbyggingen og god tilgang på fornybar kraft gjør kommunen attraktiv for kraftkrevende småskalaindustri og datainfrastruktur.
- Reiseliv og naturbaserte opplevelser: Nærheten til Okstindan, Korgen og Hemnesberget gir muligheter innen opplevelsesbasert reiseliv, guiding og utleie.
Nye etablerere som ønsker å kartlegge næringsarealer, bransjesegmenter eller demografiske forhold i Hemnes kommune, kan benytte plattformer som SmartGrunder for å analysere lokalmarkedet og identifisere uutnyttede nisjer.
Konklusjon og fremtidsutsikter
Hemnes kommune fremstår som et stabilt industri- og kraftknutepunkt på Helgeland. Med en sterk kjerne innen kjøttforedling på Bjerka, anleggsmiljøer i Korgen og Bleikvasslia, samt betydelig vannkraftproduksjon, har kommunen et solid fundament for fremtidig verdiskaping.
Suksessfaktorer for kommunens næringsliv fremover vil være evnen til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, utnytte E6-aksens logistikkfordeler, og facilitate for nyetableringer som kan supplere de eksisterende industrilinjene.