Kommune
Næringsøkonomisk analyse for Kvæfjord kommune
En gjennomgang av næringsstruktur, sysselsetting og vekstmuligheter for gründere og beslutningstakere
Hovedfunn og sammendrag
Kvæfjord kommune oppviser en stabil og offentlig orientert næringsstruktur i Troms og Finnmark. Kommunens økonomiske rygggrad utgjøres i stor grad av helse-, omsorgs- og utdanningstjenester, i kombinasjon med en spisset privat sektor innen bygg, anlegg, råstoffutvinning og lokal handel.
Sentraliseringen av næringslivet er tydelig: Kommunesenteret Borkenes står for hovedtyngden av arbeidsplasser og omsetning. Samtidig bidrar knutepunkter som Gullesfjorden til betydelig industriell og kommersiell verdiskaping i forhold til sin størrelse.
- Offentlig dominans: Kvæfjord kommune og nasjonale/regionale helse- og oppvekstinstitusjoner utgjør de største arbeidsplassene.
- Privat verdiskaping: Aksjeselskapene i kommunen genererte over 341 millioner kroner i driftsinntekter, fordelt på 355 ansatte.
- Endringer i sysselsetting og omsetning: Sysselsettingstrendene viser en gradvis reduksjon fra toppårene rundt 2020, noe som stiller krav til omstilling og nye gründerinitiativer.
Samlet økonomisk utvikling og trender
En analyse av de samlede salgsinntektene og sysselsettingstallene i Kvæfjord viser en periode med sterk vekst fram mot 2020–2023, fulgt av en mer krevende justeringsfase.
Salgsinntektene i kommunen nådde sin topp i 2023 med nærmere 398,2 millioner kroner, opp fra 218,3 millioner kroner i 2016. Nyere tall indikerer en avdemping i kommersiell omsatt verdi, med 392,4 millioner kroner i 2024 og estimert 327,0 millioner kroner for 2025.
| År | Samlet salgsinntekt (NOK) | Årlig endring salg | Antall ansatte | Årlig endring ansatte |
|---|---|---|---|---|
| 2016 | 218,3 mill. | - | 2 000 | - |
| 2018 | 290,8 mill. | +10,2 % | 2 313 | -0,0 % |
| 2020 | 339,3 mill. | +19,1 % | 2 457 | +0,7 % |
| 2022 | 344,7 mill. | -1,7 % | 2 409 | +3,9 % |
| 2023 | 398,2 mill. | +15,5 % | 2 352 | -2,4 % |
| 2024 | 392,4 mill. | -1,5 % | 2 289 | -2,7 % |
| 2025 | 327,0 mill. | -16,7 % | 2 127 | -7,1 % |
| 2026 | Ikke rapportert | - | 2 064 | -3,0 % |
Sysselsettingen nådde en topp i 2020 med 2 457 ansatte. De påfølgende årene har vist en gradvis nedgang mot ca. 2 064 ansatte. Denne utviklingen understreker behovet for at det skapes nye levedyktige private virksomheter for å opprettholde sysselsettingsgrunnlaget.



Næringsstruktur og organisasjonsformer
Næringslivet i Kvæfjord er sammensatt av offentlige virksomheter, helse- og omsorgsinstitusjoner, primærnæring samt spesialiserte håndverks- og industriaktører.
Fordeling på organisasjonsformer
Selskapsstrukturen bærer preg av mange offentlige enheter og et etablert apparat av aksjeselskaper (AS):
- Aksjeselskap (AS): 47 selskaper med 355 ansatte. Disse står for 341,4 millioner NOK i driftsinntekter og et samlet driftsresultat på 15,1 millioner NOK.
- Organisasjonsledd (ORGL) & Kommune (KOMM): Totalt 32 enheter som sysselsetter over 1 660 personer, i hovedsak innen offentlig forvaltning, skole, sykehjem og barnevern.
- Enkeltpersonforetak (ENK): 14 registrerte enheter med ansatte, særlig utbredt innen landbruk og personlige tjenester.
- Samvirkeforetak (SA): 1 enhet innen dagligvare med 17 ansatte og 53,0 millioner NOK i driftsinntekter.
Sentrale næringssektorer
De største private og halvoffentlige sektorene målt i omsatt verdi og sysselsetting inkluderer:
- Dagligvare/Supermarked: 1 virksomhet (53,0 mill. NOK i inntekt, 17 ansatte).
- Bygge- og anleggsvirksomhet: 4 selskaper (44,5 mill. NOK i inntekt, 26 ansatte).
- Eiendom og eiendomsforvaltning: 2 selskaper (31,6 mill. NOK i inntekt, 16 ansatte).
- Elektrisk installasjon: 2 selskaper (28,6 mill. NOK i inntekt, 16 ansatte).
- Grunnarbeid og råstoffutvinning: Inkluderer pukk- og grusdrift med 15,0 mill. NOK i inntekter og 25 ansatte, samt 4 grunnarbeidsselskaper (16,7 mill. NOK).
- Sauedrift: 9 registrerte enheter med 26 ansatte.


Geografisk fordeling og lokale knutepunkter
Den økonomiske aktiviteten i Kvæfjord kommune er konsentrert rundt to hovedområder: kommunesenteret Borkenes og ferdsels-/næringsknutepunktet Gullesfjorden.
| Sted | Antall selskaper | Antall ansatte | Driftsinntekter | Driftsmargin |
|---|---|---|---|---|
| Borkenes | 92 | 2 090 | 317,7 mill. NOK | 3 % |
| Gullesfjorden | 4 | 24 | 74,4 mill. NOK | 5 % |
| Løken | 1 | 1 | 1,2 mill. NOK | 15 % |
Borkenes
Borkenes fungerer som det administrative, sosiale og kommersielle sentrum i kommunen. Med 92 virksomheter og over 2 000 ansatte samler stedet nesten all offentlig tjenesteyting, utdanning, lokalhandel og sentrale servicetjenester.
Gullesfjorden
Gullesfjorden utmerker se med høy omsetning per ansatt. Med 4 selskaper og 24 ansatte genereres det 74,4 millioner NOK i driftsinntekter (ca. 3,6 mill. NOK per ansatt) og en omsetningsvekst på 18 %, noe som gjenspeiler sterk aktivitet knyttet til transport, reiseliv eller råstoffbasert næring.

Største arbeidsgivere
Offentlig sektor og institusjonelle helsetjenester dominerer listen over de største arbeidsgiverne i Kvæfjord kommune.
De mest markante enhetene:
- Kvæfjord Kommune (KOMM): 757 ansatte knyttet til den generelle kommunale administrationen og drift.
- Kvæfjord Kommune Helse Og Omsorgsavdelingen (ORGL): 121 ansatte innen pleie- og omsorgstjenester.
- Bufetat Nord Kvæfjord Ungdomssenter (ORGL): 80 ansatte innen barnevernsinstitusjoner.
- Stangnes Rå Videregående Skole Avd Rå (ORGL): 69 ansatte innen yrkesfaglig videregående opplæring.
- Human Care Bo AS Avd Kvæfjord (AS): 66 ansatte innen private omsorgstjenester.
- Kvæfjord Kommune Psykiatritjenesten (ORGL): 66 ansatte.
- Borkenes Skole (ORGL): 57 ansatte innen grunnskole.
- Kvæfjord Kommune Sykepleietjenesten (ORGL): 56 ansatte.
- Husby Barnehage (ORGL): 54 ansatte.
- Kvæfjordheimen Sykehjem (ORGL): 53 ansatte.
Blant rene private aksjeselskaper skiller Kvæfjord Grus & Pukk AS seg ut som en av de største industrielle arbeidsgiverne på Borkenes, med 25 ansatte og en omsorgsvekst på 38 % til 15,0 millioner NOK i driftsinntekter.
Næringslivets dynamikk og stabilitet
Næringslivet i Kvæfjord preges av høy stabilitet og lav risiko. Fraværet av hyppige konkurser og omstruktureringer gir et forutsigbart marked, men peker samtidig på et moderat tempo i nyetableringer.
- Stabil markedsstruktur: Med 47 aksjeselskaper og en samlet egenkapital på 151,3 millioner NOK har de etablerte private bedriftene en solid finansiell rygggrad. Samlet gjeld for AS-sektoren ligger på 194,3 millioner NOK.
- Sunn lønnsomhet i kommersielle nisjer: Aksjeselskapene leverer en samlet EBITDA-margin på 6 % og et driftsresultat på 15,1 millioner NOK.
- Behov for fornyelse: Siden store deler av sysselsettingen er forankret i offentlige strukturer, vil fremtidig dynamikk avhenge av gründeres evne til å kommersialisere nye tjenester eller supplere eksisterende leverandørkjeder.
Muligheter for gründere og nyetablerere
For gründere som vurderer etablering i Kvæfjord, finnes det flere interessante nisjer der etablerte strukturer skaper etterspørsel:
- Leverandørtjenester til offentlig og privat helse/omsorg: Den høye tettheten av omsorgsinstitusjoner gir et vedvarende behov for spesialiserte underleverandører innen logistikk, velferdsteknologi, vikartjenester og vedlikehold.
- Bygg, anlegg og tekniske installasjoner: Elektrikerbedrifter og grunnarbeidsselskaper i kommunen viser god omsetning per ansatt. Det er rom for nisjeaktører innen energiøkonomisering og rehabilitering.
- Lokalmat og primærnæringsforedling: Kvæfjord har lange tradisjoner innen landbruk (blant annet sauedrift med 9 registrerte enheter). Videreforedling og salg av lokale produkter representerer et uutnyttet potensial.
- Reiseliv og transport i Gullesfjorden: Den sterke veksten i Gullesfjorden indikerer muligheter innen turistrettede tjenester, servering og transport.
Hvis du planlegger å starte virksomhet her, kan plattformen SmartGrunder hjelpe deg med å utforske tilgjengelige adresser, analysere bransjedata og kartlegge markedsmuligheter i Kvæfjord.
Konklusjon og strategiske anbefalinger
Kvæfjord kommune tilbyr et trygt og stabilt lokalsamfunn med en sterk offentlig sektor og et solid fundament i tradisjonelle næringer. For å motvirke den svakt avtagende sysselsettingstrenden bør lokalpolitikere og gründere samarbeide om tiltak som fremmer privat næringsutvikling.
Viktige anbefalinger:
- For kommunale beslutningstakere: Tilrettelegge for private leverandører gjennom forutsigbare offentlige innkjøp, spesielt innen helse, pleie og teknisk drift.
- For gründere: Sikte seg inn mot etablerte næringsknutepunkter som Borkenes og Gullesfjorden, og bygge konsepter som støtter opp om regionens eksisterende behov.