Næringsøkonomisk analyse av Stor-Elvdal kommune

Stor-Elvdal kommune i Innlandet har en næringsstruktur forankret i skogbruk, treforedling, utdanning og offentlig tjenesteyting. Kommunen preges av et sterkt lokalmiljø rundt sentrumsområdet Koppang, kombinert med tradisjonsrike næringsmiljøer på steder som Atna og Sollia.

Sentrale observasjoner fra markedsdataene inkluderer:

• Omsetningstopp i 2022: Den samlede salgsinntekten i kommunens næringsliv nådde en topp på 924,2 MNOK i 2022, før den har korrigert noe ned til 801,1 MNOK i 2025.
• Sysselsetting: Antall ansatte har ligget stabilt høyt over 1 500 personer i perioden 2018–2024, men viser en svak nedgang mot 1 433 i nyere registreringer.
• Tung industristøtte: Moelven Østerdalsbruket AS er kommunens største private verdiskapingsmotor med en driftsinntekt på 315,4 MNOK.
• Offentlig og akademisk tilstedeværelse: Kommunen selv, helse- og omsorgstjenester samt Universitetet i Innlandet (studiested Evenstad) utgjør viktige pilarer for sysselsettingen.

Næringslivet i Stor-Elvdal har gjennomgått betydelige endringer det siste tiåret. Fra 2016 til 2022 opplevde kommunen en markant vekst i samlet omsetning, særlig drevet av gode tider innen treforedling og transport.

Etter toppåret 2022 har internasjonale konjunkturer og endrede markedsforhold for trelast og byggematerialer ført til en konsolideringsfase i lokaløkonomien.

Næringslivet i Stor-Elvdal er sammensatt av en blanding av store offentlige aktører, hjørnesteinsbedrifter innen industri og skogbruk, samt mindre tjenesteytende bedrifter.

Viktige næringsveier

1. Treforedling og skogbruk: Sagbruk og treforedling utgjør den største kommersielle næringen i kommunen. Moelven Østerdalsbruket AS har alene en driftsinntekt på 315,4 MNOK. I tillegg kommer ren skogbruksaktivitet (46,0 MNOK i samlet driftsinntekt) og avvirkning (57,2 MNOK).
2. Transport og logistikk: Veibasert godstransport sysselsetter minst 32 personer over 5 selskaper, med en samlet driftsinntekt på 67,5 MNOK.
3. Utdanning og offentlig sektor: Offentlig administrasjon sysselsetter 395 personer fordelt på 2 enheter. Høyere utdanning ved Universitetet i Innlandet Evenstad er en viktig kompetanse- og arbeidsplassbygger med 77 ansatte registrert.
4. Handel og reiseliv: Dagligvarekjeder omsatte for 96,0 MNOK, mens hotell- og overnattingsbransjen omsatte for 18,6 MNOK.

Selskapsformer

Aksjeselskap (AS) er den dominante selskapsformen for verdiskaping i privat sektor, med 54 selskaper som totalt omsetter for 777,0 MNOK og sysselsetter 443 personer. Offentlige organisasjonsledd (ORGL og KOMM) står for hoveddelen av den samlede sysselsettingen.

Aktiviteten i Stor-Elvdal er konsentrert rundt kommunesenteret Koppang, men med definerte nisjer i kommunens øvrige tettsteder.

• Koppang: Fungerer som det administrative og kommersielle knutepunktet i kommunen. Her finnes rådhus, skoler, helsetjenester, næringsparker og hovedtyngden av varehandelen.
• Atna: Har en sterk posisjon innen industri og nisjeproduksjon, med høy driftsmargin i sine lokale virksomheter (driftsresultat på 5,5 MNOK av 25,7 MNOK i driftsinntekter).
• Sollia: Preges av reiseliv, lokale tjenester og mindre håndverks- og landbruksrelaterte virksomheter.

Arbeidsmarkedet i Stor-Elvdal preges av noen få store offentlige arbeidsgivere og etablert industri.

De største virksomhetene målt i antall ansatte:

• Stor Elvdal Kommune: 378 ansatte (Kommuneadministrasjon og kommunale tjenester)
• Moratunet Sykehjem: 83 ansatte (Pleie- og omsorgstjenester)
• Moelven Østerdalsbruket AS: 78 ansatte (Sagd trevirke, driftsinntekt 315,4 MNOK)
• Universitetet I Innlandet Evenstad: 77 ansatte (Høyere utdanning og forskning på miljø og utmark)
• Stor Elvdal Kommune Tiltak For Funksjonshemmede: 45 ansatte (Kommunale helsetjenester)
• Stor Elvdal Kommune Hjemmebaserte Tjenester: 42 ansatte (Hjemmesykepleie og omsorg)
• Linnea AS: 36 ansatte (Skogbrukstjenester, driftsinntekt 38,2 MNOK)
• Storsteigen Videregående Skole Avd Nordstumoen: 25 ansatte (Yrkesfaglig opplæring)
• Koppang Skole: 24 ansatte (Grunnskole)
• Brann Og Feiervesenet I Stor Elvdal IKS: 23 ansatte (Interkommunalt brannvesen)
• Arne Olsbakk Transport AS: 19 ansatte (Godstransport, driftsinntekt 39,9 MNOK)
• Koppang Auto AS: 18 ansatte (Bilverksted og bilhold, driftsinntekt 16,9 MNOK)
• Stor Elvdal Hotell AS: 18 ansatte (Overnatting og servering, driftsinntekt 9,1 MNOK)

Konkursfrekvensen i Stor-Elvdal er svært lav. Registrerte data viser kun 1 konkurs i nyere periode:

• Solliaysteriet SA: Registrert innen osteproduksjon i Sollia (0 registrerte ansatte og 0 NOK i omsetning ved konkurs tidspunkt).

Det lave antall konkurser indikerer en stabil næringsstruktur med veletablerte aktører, men reflekterer også at nyetableringsraten i regionen er moderat. Næringslivet er forutsigbart, men har rom for ny dynamikk og innovasjon.

Stor-Elvdal byr på interessante nisjer for nyetablerere som ønsker å utnytte kommunens fortrinn og naturbaserte ressurser:

• Bioøkonomi og treforedling: Med Moelven og betydelig skogbruksaktivitet til stede, finnes det muligheter innen biprodukter av tre, bioenergi og spesialisert skogbruksservice.
• Tjenester mot akademisk miljø: Studiested Evenstad tiltrekker seg studenter og forskere innen utmarksforvaltning og økologi. Dette skaper behov for tilstøtende bolig-, fritids- og servicetjenester.
• Natur- og kulturbasert reiseliv: Med nærhet til Rondane og Østerdalens naturressurser er det potensial for opplevelsesbasert turisme, overnatting og lokalmat.
• Lokalutvikling og håndverk: Det er jevn etterspørsel etter lokale håndverkstjenester, vedlikehold og transportsløyfer.

For gründere som vurderer etablering eller leter etter ledige lokaler og bransjenisjer i Stor-Elvdal, kan SmartGrunder være et nyttig verktøy for å analysere lokalrommet og identifisere markedsmuligheter.

Stor-Elvdal kommune har en solid og stabil økonomisk grunnmur bygget på skogressurser, offentlig forvaltning og utdanning. Selv om salgsinntektene har gått noe ned fra toppårene under pandemien, opprettholder kommunen en sterk industriell base og et trygt arbeidsmarked.

For at kommunen skal skape ny vekst i årene som kommer, vil det være avgjørende å stimulere til nyetableringer innen leverandørindustri, reiseliv og digitale tjenester som kan dra nytte av kommunens sentrale beliggenhet langs Riksvei 3 og Rørosbanen.